Behagelige sko forebygger best

Dette ifølge en oversiktsartikkel som ble publisert i British Journal of Sports Medicine i oktober 2015.¹

Endringene på joggeskofronten i løpet av de siste 100 årene har vært enorme, og joggeskoene vi bruker i dag er svært forskjellige fra de første joggeskoene som ble tatt i bruk. Spørsmålet forfatterne ønsket å finne svar på i denne gjennomgangen, var om joggeskoene vi har i dag påvirker forekomsten av løpeskader. Forfatterne har sett på tre sider av dette:

• Endringer i løpeskader gjennom de siste 40 årene
• Forholdet mellom joggesko, innleggssåler og løpeskader
• Tidligere forskningsmekanismer av skader relatert til fottøy

Det foretrukne bevegelsesmønsteret

I tillegg kommer det forfatterne presenterer som to nye paradigmer innen skadeforebygging ved løping/jogging:

• Det foretrukne bevegelsesmønsteret
• Komfortfilteret

Med disse to punktene antyder forfatterne at joggere intuitivt velger de mest behagelige skoene ved hjelp av vårt eget "komfortfilter". Dette tillater oss å bli i vårt foretrukne bevegelsesmønster, noe som kanskje automatisk reduserer skaderisikoen og forklarer hvorfor det ikke ser ut til å være noen langsiktig tidstrend i forekomst av løpeskader.

Sammenligning av joggesko

Den direkte effekten joggesko har på løperelaterte skader ble ikke undersøkt før i 2012. To studier så på støtdemping som skadeforebyggende strategi. De fant ingen betydningsfull reduksjon i skadeforekomst når de endret hardheten i sålen. Bare en studie sammenlignet to ulike typer joggesko. Forskjellen i skadeforekomst mellom disse to var på 200 prosent - med andre ord kan man, ifølge denne studien, konkludere med at valg av joggesko kan ha en betydelig innvirkning på skadeforekomst.

53 prosent færre skader med behagelige såler

Flere studier har undersøkt effekten av ulike sportssåler på løpeskader. En mykere såle ser ut til å redusere skader i militærsko, og forfatterne spekulerer derfor på om dette også kan gjelde joggesko. I en studie ble 106 soldater bedt om å rangere såler etter komfort. Etterpå fikk gruppen de innleggssålene som de syntes var mest komfortable, og brukte disse i fire måneder. Kontrollgruppen (som også besto av 106 soldater) og testgruppen deltok i den samme treningen i disse fire månedene. Deltakerne i testgruppen hadde ulike preferanser når det gjaldt valg av såler, og fem av seks mulige såler ble valgt. Resultatet av studien var at testgruppen hadde 53 prosent færre skader i beina enn kontrollgruppen. Dermed ser det ut til at behagelige innleggssåler er en viktig faktor ved skader.

Støtdemping og pronasjon

Studier som har sett på løpeskader relatert til støt, har vært lite konkluderende. Årsaken er i hovedsak at alle studiene har få deltagere. Forfatterne påpeker at dersom mere støt eller belastning skal knyttes opp mot løpeskader, burde man forvente at de som løp raskere hadde flere skader enn de som jogget rolig. Imidlertid finnes det ingen studier eller anekdoter som tyder på en slik sammenheng.

Studier av fotpronasjon har samme utfordring, de fleste studiene er små og gjør det vanskelig å konkludere. I en studie som hadde en anseelig mengde deltagere, fant forskerne at en pronert fotstilling er, om noe, en fordel med tanke på forebygging av løpeskader. Med andre ord, det er vanskelig å finne bevis for at pronasjon er en sterk risikofaktor for løpeskader.

Vi velger bort skadelig fottøy

Forfatterne antyder at endringer i sko og såler i hovedsak fører til endringer i bevegelsesområdet, men ikke i bevegelsesmønsteret. Skjelettet til utøveren vil forsøke å holde seg i det foretrukne bevegelsesmønsteret, og en god løpesko vil være en løpesko som tillater skjelettet å bevege seg i den enkeltes foretrukne bevegelsesbane.

Forfatterne foreslår derfor at de tidligere indikatorene demping og pronasjon bør erstattes med nye betegnelser: Det foretrukne bevegelsesmønsteret og komfortfilteret. Når du velger en joggesko, velger du den som føles mest behagelig. Det betyr ikke at fottøyet ikke kan ha noen innvirkning på løpeskader, tvert imot: Ved at vi velger de mest behagelige skoene, unngår vi ubehagelig og potensielt skadelig fottøy.

Forfatterne understreker at det er behov for mer forskning knyttet opp mot de foreslåtte nye indikatorene.