En tredjedel av tidligere olympiske deltagere har kroniske smerter

Studien ble publisert i British Journal of Sports Medicine i november 2020.

Formålet med studien var å se nærmere på idrettsskader og helsetilstand hos pensjonerte idrettsutøvere som tidligere hadde deltatt i OL. Alder på deltagerne var fra 16 til 97 år, altså et spenn fra OL i London i 1948 til OL i Pyeong Chang i 2018. Informasjonen ble hentet inn via nettbaserte spørreundersøkelser. Deltagerne var fra totalt 131 ulike land.

55 prosent av deltagerne var menn, 44 prosent kvinner. Én prosent oppga ikke kjønn. Til sammen representerte deltagerne 57 idretter.

Skader

Totalt ble det registrert 3746 skader av 2116 deltagere. Det vil si at 63 prosent rapporterte minst én betydelig skade i løpet av idrettskarrieren. Mindre skader - altså skader som varte i mindre enn en måned, ble ikke registrert. 

Skadeforekomsten var høyest i håndball (82 prosent) av sommeridrettene. Deretter fulgte badminton, judo, wrestling, friidrett og turn. 

Ved vinteridrettene var det flest skader i alpint (82 prosent). Deretter fulgte fristil (ski), snowboard, kortbaneløp på skøyter, aking og bobslede.

Idrettene med lavest skadeforekomst var skyting, svømming, skiskyting og curling.

Området på kroppen som oftest ble skadet var kneet (21 prosent), fulgt av skader i korsrygg og skader i skulder og kragebein.

Seks prosent oppga at de hadde vært deprimert i løpet av idrettskarrieren. En tredjedel av de pensjonerte utøverne oppga at de levde med smerter og funksjonelle begrensninger.

Presset seg til tross for skader

En tredjedel oppga at de fortsatte å konkurrere og trene til tross for skader, og brukte smertestillende, NSAIDS, kortisonsprøyter eller lignende. Hele 75 prosent la press på seg selv for å returnere til idretten raskest mulig.

Bruk av NSAIDS og smertestillende gjennom karriereløpet har potensiale til å forverre skader ettersom de hemmer smerteresponsen og betennelsesprosessen. NSAIDS hos idrettsutøvere har blitt forbundet med fem ganger høyere risiko for bivirkninger som magekramper og blødninger, blod i urinen og tilstander i hjerte- og karsystemet, som hjertearytmi og hjertebank/urolig hjerte.

Generelt bedre helse enn andre

I innledningen skriver forfatterne at idrettsutøvere, og særlig eliteidrettsutøvere, har økt risiko for muskel- og skjelettskader. Det finnes mange studier om skademønstre hos aktive utøvere, men lite om skade og helse på tvers av idrettskarrieren. Generelt har idrettsutøvere lavere risiko for sykdom, og de har bedre helse i senere år enn den øvrige befolkningen. Men de oppgir også smerter, nedsatt funksjon i muskel- og skjelett, og større grad av slitasjegikt. Økt forståelse for disse skadene kan bidra til strategier for å redusere skaderisikoen og langtidskonsekvensene.

Deltagerne i studien utgjør omtrent fire prosent av pensjonerte olympiske idrettsutøvere. Konklusjonen er derfor begrenset til utvalget som svarte på undersøkelsen.