Energiforbruk og trening

Disse aktivitetene setter i gang en rekke kompliserte fysiske prosesser som påvirker nesten hvert eneste organ i kroppen. Når du trener flere ganger i uken eller oftere, så vil kroppen din tilpasse seg slik at du er i stand til å gjøre disse aktivitetene mer effektivt. Det kan være nyttig å vite litt om energiomsetningen i kroppen for å forstå hvorfor fysisk aktivitet har så mange positive effekter.

Forbrenning av energi

Som hvilken som helst annen form for maskineri, så trenger musklene dine energi for å kunne brukes. Denne energien kommer fra maten du spiser og kroppens energireserver som finnes i fett og karbohydrater (glukose). Næringen fra maten omdannes imidlertid ikke umiddelbart til nyttbar energi for de trilloner av cellene i kroppen din. Hver enkelt av disse cellene har en primær kilde med energi: et molekyl kalt adenosine trifosfat (ATP).

Din kropps evne til å lage ATP er avgjørende fordi den bestemmer din fysiske kapasitet. Og din evne til å danne ATP avhenger av din fysiske form. Desto bedre form du er i, desto lettere dannes ATP.

Les også: Slik øker du forbrenningen.

Mat og energi

Maten du spiser inneholder energi som er lagret i en rekke former – som protein, fett og karbohydrater. Kroppen din trenger å hente ut denne energien og omdanne den til ATP. For å klare det omdannes maten i fordøyelseskanalen til millioner på millioner av små molekyler, som transporteres over i blodet og finner veien til hver enkelt celle i kroppen. Inne i cellen skjer energiomsetningen i små cellestrukturer som kalles mitokondrier. Gjennom kjemiske prosesser i mitokondriene dannes ATP.

Kroppen din lagrer bare små mengder ATP, men det blir produsert mer ATP så raskt som det er behov for det. Når behovet øker – som det gjør når du trener – så må kroppen din produsere mer av dette stoffet. For å få til det trekkes glukose ut av de lagrene som finnes i kroppens muskulatur, lever og fettvev. Glukosen føres via blodet til musklene.

Aerob og anaerob energi

Det er to måter lagret glukose (også kalt glykogen) og fett kan bli omdannet til energi (ATP) på. Den ene trenger oksygen og kalles aerobisk. Den andre kan fortsette uten tilførsel av oksygen og kalles anaerobisk. Aerob energiomsetning er det gunstigste for kroppen - da er de kjemiske prosessene i balanse. Anaerob energiomsetning fører til opphoping av slaggprodukter, melkesyre, som etter hvert begrenser musklenes yteevne.

Hvor godt trent du er, bestemmer når kroppen må ta i bruk anaerob energiomsetning. Vanlig trening bedrer kapasiteten til lungene, hjertet og blodårene dine, noe som fører til raskere og mer effektiv oksygentilførsel til muskulaturen. Jo bedre trent du er, jo lengre kan du fortsette med den gunstige aerobe energiomsetningen.

Aerob og anaerob energiomsetning innebærer to ulike produksjonsmåter for å lage ATP. Tunge (utmattende) eller eksplosive aktiviteter som krever mye energi på kort tid, definerer den anaerobe aktiviteten - eksempelvis å løfte vekter eller å sprinte en 100 meter. Denne form for trening blir gjennomført med den begrensede mengden ATP som er tilgjengelig i muskelen. Vedvarende aktiviteter som det å gå, sykle, svømme krever fortløpende energitilførsel med oksygen for å kunne fortsette aktiviteten og er aerobe aktiviteter. Aerobe aktiviteter krever mindre energi per sekund enn anaerob aktivitet, men det totale energiforbruket vil gjerne overstige anaerob aktivitet siden vi kan fortsette med slike aktiviteter over lengre tid.