Heller trening enn slanking

Personer som står i faresonen for å få hjerte-og karsykdommer kan beskytte seg mot disse sykdommene hvis de trener.

- Overvektige personer med økt risiko for hjertesykdom, kan oppveie denne risikoen ved å være fysisk aktive, sier forsker Arnt Erik Tjønna ved NTNU.

Også tidligere forskning har vist det samme, men ny forskningen fra NTNU i Trondheim understreker igjen at det er bedre å ha noen kilo for mye og være fysisk aktiv - enn å være slank og utrent.

Ifølge studien bør altså fysisk aktivitet prioriteres foran vektnedgang for å unngå å havne i risikosonen for utvikling av hjertesykdom.

Les også: Treningsråd ved høyt blodtrykk

Data fra HUNT

Forskerne fra NTNU har brukt data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-1) i sin studie som er blitt publisert i Journal of Epidemiology and Community Health.

Data fra ca 53.000 personer inngikk i undersøkelsen. Den viste at antall personer som døde av hjerte- og karsykdom var nesten 40 prosent høyere for personer med kjente risikofaktorer som blant annet høyt blodtrykk og kroppsmasseindeks på over 25, enn for personer uten disse risikofaktorene.

- Målet med studien var å se betydningen fysisk aktivitet hadde for mennesker med risikofaktorer for hjertesykdom, sier førsteforfatter og forsker Arnt Erik Tjønna til NHI.no.

Dette ble satt i sammenheng med når i livet dødsfall inntreffer. At fysisk aktivitet har svært mye å si for denne gruppen, kom ikke overraskende på forskerne. Derimot var risikoen for kardiovaskulær død størst blant de under 60 år, med minkende risiko jo eldre individene ble. Grunnen til dette er uklar, men det kan blant annet skyldes ulike levekår i ulike generasjoner.

Tjønna forteller at tidligere studier viser at mennesker med kardiovaskulære risikofaktorer kan øke sitt liv som selvhjulpen med 15 til 20 år hvis de begynner å trene.

- Vi ser at denne gruppen kan klare å trene seg frisk ved å drive regelmessig fysisk aktivitet. Man blir slankere, hjertet pumper mer blod, blodtrykket senkes og man får bedre mitokondriefunksjon - altså økt evne til å produsere ”drivstoff” for musklene, sier han. Men hvor mye fysisk aktivitet skal til? Dagens anbefalinger er på 30 minutter per dag, fem ganger i uka med moderat fysisk aktivitet. Eller tre dager med hardere fysisk aktivitet i minst 30 minutter.

Men ifølge Tjønna er det trolig bedre med kvalitet enn kvantitet når det kommer til treningen.

I en annen studie har nemlig Tjønna og hans kolleger vist at færre, men hardere treningsøkter er bedre enn økter med moderat intensitet.

- Med høy intensitet kan man slippe unna med to til tre treningsøkter i uka. Noe som er positivt med tanke på at mange ikke klarer å trene like mye som dagens anbefalinger. Nå ser vi at effekten er bedre med færre økter med høy intensitet, sier han.

Blodtrykket sank

I studien, som heter «Aerobic Interval Training Versus Continuous Moderate Exercise as a Treatment for the Metabolic Syndrome» har Tjønna og hans kolleger sammenlignet to ulike treningsopplegg med ulik treningsintensitet blant mennesker med metabolsk syndrom. Studien er publisert i tidsskriftet Circulation.

En gruppe trente med høy intensitet, den andre med moderat intensitet. Gruppa som trente med høy intensitet kom klart best ut – og fikk senket blodtrykket med 20 til 30 prosent etter 16 uker.

Slik trente de

Gruppa som trente med høy intensitet, trente i 40 minutter etter intervallprinsippet med fire drag med høy puls, tre minutters aktiv pause og fire repetisjoner. Den andre gruppa trente i 47 minutter- med moderat intensitet. Begge gruppene gjennomførte treningsprogrammet i fire måneder.

¹Studien viser at 47 prosent av forsøkspersonene som gjennomførte intervalltrening i fire måneder, ble kvitt syndromet - mot 36 prosent blant de som trente med moderat intensitet.

Vil du vite mer?

• Kondisjonstrening
• Treningsråd ved høyt blodtrykk
• Hjerte, blodkar og trening