Hva er overtrening?

Enkelte eksperter mente skiesset Petter Northug var overtrent ved starten av sesongen 2010/2011. Andre mente det var en tullediagnose.

Etter at VM-håpet Petter Northug havnet på 49.plass under åpningsrennet på Beitostølen 12. november 2010 og i tillegg stod over verdenscupen i Kuusamo i Finland helgen etter, gikk spekulasjonenene høyt om hva som feilte 24-åringen fra Mosvik.

Enkelte eksperter mente Northug var overtrent, mens andre igjen fnøs av begrepet og mente det var helt andre årsaker til at skiløperen var ute av form.

– Jeg har aldri opplevd at en utøver har klart å trene for mye, da er det heller andre faktorer som spiller inn, sa tidligere landslagstrener i langrenn, Svein Tore Samdal, til NRK.

Samtidig uttalte landslagskollega Simen Østensen at han også hadde fått føle overtrening på kroppen i løpet av sin karriere og hadde opplevd seg selv som uvanlig sliten og at kroppen ikke fungerte.

I en artikkel på NHI.no beskrives både overtrening og overbelastning, men ifølge den medisinske redaksjonen er overtrening et vanskelig begrep å definere siden det finnes lite, god forskning på området.

Les hele artikkelen om overtrening her

Overbelastning

Når balansen mellom treningsbelastningen og tid til restitusjon blir ugunstig, og du ikke rekker å gjenvinne kreftene før du er i gang med nye tunge treningsøkter, kan det oppstå overbelastning og også muligens overtrening.

Her er det viktig å skille mellom overbelastning og overtrening:

Overbelastning oppstår som et resultat av intens trening. Tilstanden oppfattes ofte som en normal og ønsket tilstand hos eliteutøvere fordi det tar forholdsvis kort tid å gjenvinne overskuddet (ca. 2 uker). Overtrening er en mer vedvarende tilstand. Her vil tiden som behøves for å gjenvinne overskuddet, være mye lengre. Det kan ta både uker, måneder og i noen tilfeller år.

Symptomer som utmattethet, reduserte prestasjoner og humørsvingninger oppfattes å være mer uttalte ved overtrening enn ved overbelastning, men det er lite forskning som kan bekrefte dette.

Siden det ikke finnes noen objektive, diagnostiske funn som kan bekrefte at en utøver er overtrent, må diagnosen stilles ved å utelukke andre mulige forklaringer. Hvis legene ikke finner en alternativ forklaring, konkluderes det med at utøveren er overtrent.

Behandling

Stress blir ofte satt i sammenheng med både overbelastning og overtrening. Man antar gjerne at overtrening skyldes større og mer langvarig stress og belastning. Det underliggende stresset kan være intens trening, psykisk stress eller sykdom.

Perioder der utøveren plutselig opplever å bli sliten, kan igjen utløse en positiv resultatforbedring dersom kroppen får tilstrekkelig hvile. Dette utnyttes derfor bevisst i treningsprogrammene til eliteutøverne.

Men hvis disse tunge treningsperiodene blir for intense og langvarige, og restitusjonstiden blir for kort til at kroppen klarer å ta seg igjen, kan det medføre en uønsket reaksjon på treningen. Får dette pågå over tid, kan slitenheten bli tiltakende, alt overskudd forsvinner og idrettsresultatene blir stadig dårligere.

Å gripe inn tidlig hvis man får mistanke om at en overtreningstilstand er under utvikling, kan trolig forhindre utvikling av overtrening. Da kan tilstrekkelig hvile og restitusjonstrening gjenskape balansen i systemet, og eventuelt utløse prestasjonstoppen. Noen ganger skjer imidlertid det motsatte, prestasjonene fortsetter å synke. Hvile utløser ikke den forventede toppformen, tvert imot. Med andre ord: Utøveren er overtrent. Andre faktorer som antas å bidra til overtrening, er hyppige konkurranser, ensformig trening, psykososialt stress, sykdom eller infeksjon, samt lange og slitsomme reiser.

Les også: Overtrening blant barn og unge