Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Styrketrening

Mindre trening - mer angst og depresjon

Fysisk aktivitet og helse

NHI.no

Det er forskere ved NTNU som har gjennomført studien som undersøker sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse over tid.

Deltagerne i undersøkelsen er medlemmer av Kondis - norsk organisasjon for kondisjonsidrett.

Audun Havnen.jpg

1317 kondis-medlemmer er inkludert i studien.

- Dette er en gruppe mennesker som er høyaktive. Nesten 100 prosent av de som deltok i undersøkelsen, oppfyller myndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet. Og 70 prosent sier de trener daglig, sier psykolog og førsteamanuensis Audun Havnen til NHI.no.

Han er i samarbeid med førsteamanuensis Linda Ernstsen ved NTNU prosjektleder og faglig ansvarlig for studien.

Havnen sier hovedmålet med studien var å finne sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse over tid.

- Mens vi planla studien, kom koronapandemien og deltagerne skulle svare på spørsmål midt i pandemien. Vi søkte derfor om å få studien godkjent som en covid-19-relatert studie, og tilføyde en del spørsmål som var relevant for dette, sier han.

Havnen forteller at deltagerne fikk en rekke spørsmål rundt fysisk aktivitet og egen psykisk helse.

- Vi spurte om hvor ofte og hvor hardt de trente, og hvilken form for fysisk aktivitet de hovedsaklig foretrakk. Vi spurte også om de endret mengde fysisk aktivitet under koronanedstegingen. Hvis de svarte ja på dette, spurte vi om de økte eller reduserte mengden, sier han.

De fikk også spørsmål rundt resiliens. Resiliens kan beskrives som psykologisk motstandskraft og evnen til å beholde god psykisk helse under stress og livsbelastninger.

Spørsmål om trening under pandemien

De fleste deltagerne trente like mye under nedstengingen som ellers. 22 prosent økte treningsmengden mens 14 prosent sa de reduserte treningsmengden.

Resultatene fra undersøkelsen viser at de som trente mindre da samfunnet ble stengt i mars, hadde høyere symptomer på depresjon og angst enn de som opprettholdt aktiviteten. Dette gjaldt yngre i større grad enn eldre.

- Det var spesielt interessant å se på endringer eller forskjeller i psykisk helse på tvers av subgrupper - altså om de økte eller reduserte treningsmengden, sier Havnen.

- Når vi så på resiliens, altså psykologisk motstandskraft og hvilke ressurser du har å spille på av sosiale og personlige nettverk, var det de som økte treningsmengden som hadde mest resiliensressurser. De som reduserte treningmengden hadde lavest grad av resiliens.

Men når det er sagt, trening eller ikke: det som hadde størst innvirkning på den psykiske helsa var deltagernes grad av resiliens. De av deltagerne som oppga at de hadde høy grad av resiliens, var mindre deprimerte uavhengig av hvor mye de trente.

Psykologisk motstandskraft

- Kan trening i seg selv øke graden av resiliens?

- Det kan vi ikke si noe om enda, men håper vi kan svare på dette etter hvert. Vi ser at utvalget vårt har en lavere forekomst av angst og depresjon enn befolkningen ellers. Sammenligner med HUNT-studien er det betydelig flere i den vanlige befolkningen som har angst og depresjon enn blant kondis-medlemmene. Ni prosent av befolkningen har depresjon, mot fire prosent i gruppa vår.

Det indikerer at ei gruppe med veldig aktive personer har mer beskyttelse mot psykiske plager, sier Havnen.

- Resiliens er jo et samlebegrep på beskyttende faktorer man bør være oppmerksom på. Det som er viktig, er at man kan bruke det sosiale nettverket sitt, særlig er dette viktig i en pandemisituasjon. Vi blir oppfordret til å være minst mulig sammen, men så forsvinner det kanskje i budskapet at det finnes måter å være sammen på selv om man holder avstand. Det går an å være sammen på trening med avstand.

Han tror at trening i seg selv kan bidra til økt resiliens, trening kan virke forebyggede og gi mestringstro og selvfølelse.

- De som trener regelmessig og får bedre form, kan få bedre selvfølelse og bedre mestringstro. Det er positive effekter i hverdagen, så det å komme i bedre form og være fysisk aktiv er i seg selv en måte å øke resiliens og evnen til å tåle psykisk press og stress fra omgivelsene, sier Havnen.

I januar 2021 vil NTNU-forskerne sende ut en ny spørreundersøkelse for å se om det har skjedd noen endringer i kondismedlemmens treningsvaner og hvordan de nå vurderer sin psykiske helse.

Mindre trening - mer angst og depresjon

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon