Overraskende helseeffekt med svært korte intervalløkter

Høyintensiv intervalltrening består i svært korte og veldig harde intervaller. Denne treningen er blitt populær de senere årene.

Kanskje er det ikke rart det er blitt populært - treningsformen er midt i blinken for den som egentlig ikke føler de har tid til å trene.

Det er også utført en rekke studier som omhandler effekten av slike korte, men svært anstrengende treningsøkter.

Men er det virkelig slik at de korte, kjappe øktene kan matche de mer tradisjonelle treningsøktene med lengre varighet?

En randomisert studie publisert i PLos ONE har forsøkt å finne svaret.

Les også: Korte treningsøkter med høy intensitet best for et langt liv

12 ukers treningsprogram

Forskerne bak denne studien rekrutterte 25 inaktive menn. De ble målt på flere måter: maksimalt oksygenopptak, insulinsensitivitet og mitokondrieinnhold hos begge deltakergruppene ble kartlagt før og etter treningsperioden.

Mennene ble tilfeldig inndelt i tre grupper: Den ene var kontrollgruppen som ikke skulle endre sine levevaner på noen måte. Den andre gruppen trente utholdenhetstrening ved å sykle på ergometersykkel i moderat tempo i 45 minutter. Den tredje gruppa trente svært korte inervaller: De varmet opp i to minutter, så syklet de så hardt som mulig i 20 sekunder. Deretter var det to minutter rolig sykling, før de igjen syklet på alt de hadde i 20 sekunder. Dette ble også gjentatt en tredje gang. Så roet de ned noe minutter til slutt. Til sammen brukte de 10 minutter på denne treninga - og ett minutt av den var anstrengende.

Begge treningsgruppene trente tre ganger i uken i 12 uker.

Etter at de 12 ukene var gått, hadde utholdenhetsgruppa syklet i 27 timer, mens kortintervallgruppa hadde brukt seks timer - hvorav 36 minutter var anstrengende.

Les også: Å trene ofte er viktigere enn å ta seg helt ut

Mindre tid - samme resultat

Forskerne skriver i sin konklusjon at etter tolv uker med trening ble den hjertekar helsa forbedret like mye i begge treningsgruppene. Gruppa som trente tradisjonelt, hadde brukt fem ganger så mye tid som kortintervallgruppa - men resultatene var altså de samme.

I begge gruppene hadde utholdenheten økt med 20 prosent, insulinresistensen var bedret betraktelig, og det var en betydelige bedring i mikroskopiske strukturer i musklene til mennene - noe som er relatert til energiproduksjon og oksygenforbruk.

Det var ingen endringer i kontrollgruppen.