Styrkeøkning hos styrkeløftere

Formålet med studien var å analysere styrkeøkningen per dag hos mannlige og kvinnelige styrkeløftutøvere over en observasjonsperiode på 15 år. 

Studien ble publisert i The Journal of Strength and Conditioning Research¹ i september 2020.

Det forventes at funnene vil ha praktisk betydning for både trenere og utøvere, og at de kan overføres til andre idretter der styrke utgjør en viktig del av atletisk utvikling og ytelse, skriver forfatterne.

Data ble hentet fra 521 styrkeløftkonkurranser som ble avholdt i Australia i perioden 2003-2018. Samlet ble 4307 resultater inkludert, og totalt 626 kvinnelige utøvere og 1271 mannlige utøvere inngikk i studien. Aldersspennet på deltagerne var fra 14 til 77 år.

Les også: Styrketrening: Trene tungt eller lett

Lavere styrkeøkning hos de sterkeste mennene

Ytelse ble målt ved at man så på totalskåren for utøverne for hver konkurranse. Det ble tatt høyde for flere faktorer som kunne påvirke resultatet. Blant annet ble utøvere som kun konkurrerte bare én gang, eller bare i én øvelse, ekskludert.

Relativ styrke ble beregnet ved å sammenligne resultatene fra hver konkurranse med den første registreringen (basisregistreringen) og kalkulere forholdstall utover i observasjonsperioden.

Resultatene totalt sett antyder at det ikke er forskjell i styrkeøkningen mellom menn og kvinner, til tross for absolutte og relative styrkeforskjeller mellom kjønnene. Hos menn så man en svakere styrkeøkning hos de sterkeste sammenlignet med de svakeste. Ingen slik forskjell ble funnet hos kvinner.

Les også: Styrketrening: Trene morgen eller kveld?

... men ikke blant de sterkeste kvinnene

Totalt viser analysen en lignende styrkeøkning mellom konkurrenter som i utgangspunktet har ulikt styrkenivå, men de sterkeste mannlige utøverne hadde en mindre styrkeøkning (0.102kg/d) enn de som i utgangspunktet var svakest (0.211 kg/d).

Det er flere mulige forklaringer på dette. Reduksjon i hastigheten av ytelsestilpasninger hos styrke- og kraftidrettsutøvere er ofte observert ved vedvarende trening. At de sterkeste mennene opplevde en langsommere styrkeøkning, antas å kunne skyldes at de allerede ved starten av observasjonene var nærmere taket for sin maksimal styrke. Dette så man ikke hos de sterkeste kvinnene. Årsaker til denne observasjonen er foreløpig uklar, skriver forfatterne.

De vet heller ikke om de svakeste utøverne var "nybegynnere" i styrkeløft, men det kan antas at de var lenger unna å nå sitt maksimale potensiale enn de som var sterkere. Forfatterne foreslår at det forskes mer spesifikt på hvorfor de sterkeste mannlige utøverne hadde en langsommere styrkeutvikling.

Les også: Proteintilskudd og styrketrening

Referanseverktøy

Den aktuelle studien anslår en styrkeøkning per år på omtrent 10,7 prosent. Tidligere studier har anslått mindre styrkeøkning per år. Ettersom kun BMI var tilgjengelig, kan ikke studien gi detaljerte svar på betydningen av treningsutførelse, treningsprogram, treningshyppighet.

Pågående forskning kan ha fordel av å sammenholde kroppslige endringer med styrkeforbedringer over tid, eller for å skille mellom individer som tilpasser seg raskere. Forskerne mener at det også er verdt å undersøke ulikheter i styrketilpasning mellom knebøy, benkpress og markløft. 

Resultatene i studien gir uansett en realistisk bilde av styrketilpasninger blant styrkeløftere i den virkelige verden - til forskjell fra styrkeøkninger man ser under ideelle betingelser i en vitenskapelig studie.

Forfatterne konkluderer at trenere og andre profesjonelle kan bruke informasjonen fra denne studien som et referanseverktøy for idrettsutøvere og styrkeutvikling, og til å planlegge og periodisere styrketrening på en hensiktsmessig måte i langsiktige utviklingsmodeller.

Les også: Trene styrke og kondisjon på samme dag