Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Jack Waitz og Veslemøy Hausken

Tatt av joggebølgen

Fysisk aktivitet og helse

NHI.no

Mange flere trener i dag enn for 16 år siden. Åtte av ti trener minst én gang i uka, viser den siste levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå. 

Den bekrefter at joggebølgen er høyst reell: Prosentandelen som jogger som trening, er doblet på 12 år: fra 20 prosent i 2001 til 40 prosent i 2013. 

- Det er "in" å løpe igjen. Det er flere grunner til det. Mange har et stramt tidspress og løping er det absolutt enkleste du kan drive med. Å jogge er ufarliggjort, både det å løpe langt og det å løpe på asfalt, sier løpetrener og løpsekspert Jack Waitz (til venstre på bildet), som var trener og ektemann til den avdøde løpedronningen Grete Waitz. 

- Du stilte ikke opp på et mosjonsløp om du ikke var i god form på 80-tallet. I dag tør flere ta utfordringen, det er ufarliggjort og tidsfokuset er ikke så stort som det var, sier han til NHI.no. 

Som så mange andre trender, startet også joggebølgen i USA. Men bølgen som nådde Norge på 80-tallet, startet allerede på 70-tallet "over there". Løpelegenden Frank Shorter var en viktig bidragsyter til dette, og USA oppdaget at de hadde landsmenn som kunne gjøre det bra på langdistanseløp. Løpebladet Runners World starter allerede i begynnelsen av 70-tallet, og ballen begynte å rulle.

Jack Waitz

Det blir sagt at maratonkonkurransen under OL i München i 1972 regnes som selve startskuddet i den moderne joggebølgen, der Frank Shorter vant. Etter dette ble Frank Shorter et varemerke og gullmedaljevinneren ble stor innen treningstøy. Seks år etter München - i 1978 - vant Grete Waitz New York Marathon for første gang. 

Et stort bidrag til joggebølgen i Norge, var Grete Waitz-løpet. Jack og Grete Waitz oppholdt seg mye i USA og hadde sett rene dameløp bli arrangert der. Dette ga ideen om å starte et rent jenteløp i Oslo. Det første ble arrangert i 1984 med 2.500 deltagere. 10 år etter deltok 47 000 kvinner og var da verdens største dameløp. Deretter begynte deltagelsen å dale. Det samme skjedde i andre mosjonsløp.

For som navnet tilsier: Joggebølgen går i bølger, og i 2002 og 2003 ble ikke Oslo Maraton engang arrangert på grunn av liten deltagelse. 

Det var en større nedgang i joggeinteressen i Norge enn i andre land. Hvorfor, har vi ikke noe fullgodt svar på

Men nå har det altså snudd: Nordmenn har igjen tatt fram joggeskoene og løper som aldri før. Årsaken er blant annet at enda flere kvinner løper nå enn tidligere.

I år vil halvparten av deltagerne på Oslo Maraton være kvinner - dette er en viktig årsak til at joggebølgen er tilbake.

 Vi vet at i fjor gjennomførte 1.9 millioner amerikanere en halvmaraton, og 61 prosent var kvinner. Mange kvinner har holdt seg til kortere distanser, men går over til halvmaraton. Det ser vi også på Oslo Maraton, sier Jack Waitz.

Veslemøy Hausken

Mange vil nok undre seg over hva det er som motiverer folk til å drive med løping regelmessig.

- Det er helt sikkert sammensatt, men nå er det å løpe blitt en trend, og folk vil gjerne henge med på det som er en trendy, sier Veslemøy Hausken Sjöqvist (bildet) til NHI.no. Sjökvist er fysioterapeut, idrettsviter og jobber i dag ved Norges Friidrettsforbund.

- Jeg vet ikke om folk først og fremst løper fordi det er så enkelt. Løping har etter hvert begynt å handle om teknikk, måling, GPS og utstyr. Og jeg tror mange gjør aktiviteten mer teknologisk enn nødvendig, men jeg tror også dette henger sammen med den tiden vi lever i. At treningen er målbar ved å bruke en GPS og lese av hvor langt og hvor fort vi har løpt, gjør at det er mange flere muligheter nå enn tidligere, sier hun.

- Samtidig er løping ikke så traust lenger. Det er andre typer folk som løper i dag enn ved den forrige bølgen. At det er trendy, er for noen motiverende i seg selv.

For at bølgen skal vare og ikke avta slik som sist gang, bør folk som starter å trene være realistisk og forsiktig i begynnelsen.

Mange er supermotiverte i starten, setter seg høye mål og løper fem ganger i uka til å begynne med. En må tenke trappetrinn.

 Er man overvektig, er det klart at løping er en idrett med høy belastning. Og det er en ensidig idrett, sier Sjökvist.

- Jeg vil råde en nybegynner til å kombinere gåing og jogging, to økter i uka. Etter hvert kan han eller hun øke til tre ganger i uka og holde det der i 8 til 12 uker. Dette skal være en god nok tilpasningsprosess, og man kan begynne å løpe lengre turer uten å stoppe. Men man må være tålmodig, også etter tilvenningsperioden må man fortsette å øke gradvis, sier hun. 

Sjökvist forteller at de klassiske nybegynnerskadene er beinhinneproblematikk og kneskader. Derfor er det viktig å redusere risikofaktorene for slike skader ved å unngå å løpe på hardt underlag og for fort med for lite treningsgrunnlag. 

Å ha et mosjonsløp som mål, tror hun er lurt. Mange har en indre "drive" til å løpe. Men å ha en gulrot å trene mot, er gjerne viktig for mange. Et slikt mål gjør ikke at du blir i bedre form, men at det blir kontinuitet i treninga.

- Vi vet at også blant toppidrettsutøvere er den indre motivasjonen svært viktig, sier hun. 

Løping og teknisk utstyr

Ingrid Kristiansen er tidligere langdistanseløper og ble blant annet verdensmester på 10 000 meter i 1987. Hun trente og fulgte opp noen av Norges lovende langdistanseløpere på 1990- tallet, og de siste årene har hun blant annet drevet med løpekurs og løpetreninger til mosjonister. 

Kristiansen mener det er mange ulike grunner til at folk lar seg motivere til å løpe regelmessig. 

- Å løpe er en enkel måte å mosjonere på. Vi er skapt for å gå eller løpe. Selv har jeg løpt siden jeg var 11 år, og har til tider vært veldig "in", andre ganger helt "ut". Dette går i bølger, men jeg har alltid likt å løpe. Jeg mener at man skal løpe for at det er gøy, ikke for at det "in". Liker man ikke å løpe, kan man finne andre aktiviteter, sier Kristiansen til NHI.no.

Hun ser tydelige tegn på at en joggebølge skyller over landet. Kristiansen får mange henvendelser av folk som vil delta i kurs og på treninger. 

Jeg er opptatt av at aktiviteten skal være gøy. Det er viktig at en slik bølge vedvarer. Hvis ikke blir det ikke folkehelse

Hun tror mange løper for hardt og er for opptatte av intervalltrening mens de har for lite grunntrening.

- Å løpe en fin tur i marka med venner er jo mye hyggeligere enn å løpe intervaller med blodsmak i munnen. For at joggebølgen skal vare, må man ikke trene for hardt. Løping må være trivsel og velvære - ikke et slit, sier hun.

Hun tror motivene for mosjonistene var den samme i dag som under den forrige joggebølgen på 80-tallet. 

- Men det var ikke så mange feller å gå i den gangen. I dag blir det skrevet mye om løping, og det holdes kurs i hvordan man skal flytte føttene sine. Det går ikke an å lære seg å løpe, men det går an å gi råd om hvordan man skal gjøre det på best mulig måte med sin stil. På 80-tallet hadde vi heller ikke så mye utstyr. Det hele gjøres komplisert i dag, mener løpedronningen, som også presiserer at den vanlige mosjonisten på 80-tallet hadde jevnt over bedre tider på mosjonsløp enn i dag. 

- I dag er folk mindre aktive i hverdagen enn for 30 år siden. Det er viktig at vi i tillegg til mosjoneringen også driver hverdagsaktivitet, som å utnytte den daglige muligheten til å sykle eller gå til jobben. 

Mange forbinder løping med slit og svette, men det er også forbundet en viss fascinasjon til løping. Særlig kommer det fram i Christopher McDougall sin bestselger "Born to run" som i tillegg til å hype barforløping også skildrer gleden av å løpe. McDougall skriver at barn heller vil springe enn å gå: Vi er født til å springe, helt til vi lærer oss til å sitte stille.

- Jeg liker å løpe fordi det er så enkelt. Men jeg fascineres av godfølelsen en løpetur kan gi. "Runners high" er en rustilstand som jeg tror alle kan oppleve, og det er fascinerende. For å oppleve dette, må jeg ha en gradvis oppvarming, den kommer først etter 20 minutter. Jeg tror ikke man opplever "runners high" på samme måte hvis det blir for intensivt, sier hun.

- Kan ikke lære seg løping

Så mens kilometerne baller på seg for enkelte, og løpegleden blomstrer, er det kanskje noen som debuterer som løper akkurat i år.

Jack Waitz råder de som ønsker å begynne å løpe, til å skynde seg langsomt. Er du helt utrent, kan du ikke forvente resultater etter to uker.

- I startfasen bør man gå forsiktig fram, og venne kroppen til treninga. Det er ikke farlig å trene mye, men man må gjennom en prosess for å komme dit, sier Waitz, som bruker mye tid på å hjelpe folk i treningsprosessen.

- Det er et stort kunnskapsbehov der ute når det kommer til trening. Folk lurer på alt: om skader, trening, hvor mye, hva er nok og hvor fort? Det er alle mulige typer spørsmål, sier han.

I tillegg kommer spørsmålene om alle treningshjelpemidlene: om teknikk, pulssone, laktattest.

- Jeg mener at langdistansetrening er noe av det enkleste du kan drive med. Grovt sett vil jeg si: bruk heller tid på å løpe enn å bruke tid på teknikk. Vi løper alle forskjellig, og det er viktig å ufarliggjøre løping, sier Jack Waitz, som mener samfunnet må bruke enda mer krefter på å få yngre mennesker i aktivitet. 

- Vi vet at de som blir gode til å løpe langt, har hatt en variert oppvekst med mye ulik aktivitet. Jeg håper flere barn får mer kjennskap til mosjon på skole. Samfunnet må bruke mer ressurser på få yngre til å bevege seg, det er så mye å hente på å få folk i aktivitet, sier han.

Tatt av joggebølgen

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon