Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

tv-titting.jpg

Vi trenger mer hverdagsbevegelse

Fysisk aktivitet og helse

NHI.no

Vidensradet for forebyggelse: Stillesittende adfærd - en helbredsrisiko? Utgitt i 2012

Og er det nok, hvis vi sitter resten av tiden?

Det danske Vidensråd for forebyggelse har gitt ut en rapport om at det å sitte stille i hverdagen utgjør en risiko for helsa vår. 

For selv om vi gjennomfører anbefalingen og driver fysisk aktivitet 30 minutter om dagen, hjelper det kanskje ikke så mye om vi sitter ned resten av tiden? 

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite 

Forskerne bak rapporten skriver at det er flere årsaker til at vi sitter så mye som vi gjør. Individuelle forhold og den enkeltes sosiale relasjoner spiller en rolle, men det gjør også de rammene samfunnet gir og hvordan teknologien har utviklet seg. Rapporten forsøker å gi svar på hva det å sitte stille har å bety for helsa vår, og om det er skadelig. Og i så fall: Hvor mye må vi stitte stille for at det skal utgjøre en helserisiko? Kan det være et helseproblem, selv om man lever opp til myndighetenes anbefalning om å være fysisk aktiv 30 eller 60 minutter om dagen?

At vi sitter mye, er hevet over enhver tvil.

Barn ser i gjennomsnitt over to timer med tv om dagen, mens voksne bruker mellom tre og seks timer av fritiden på stillesittende aktiviteter. 

Helsemyndighetene anbefaler voksne å være fysisk aktive minst 30 minutter om dagen - og barn minst 60 minutter.

– Det er ikke nok med 30 minutter om dagen hvis man vil oppnå en optimal helsemessig effekt. Da må man også begrense den tiden man sitter stille ved å legge inn aktiviteter i hverdagen, sier Kristian Overgaard til NHI.no. 

Han ledet arbeidsgruppen bak rapporten 'Stillesiddende adfærd - en helbredsrisiko?'

Han sier at stillesittende atferd er en risikofaktor i seg selv. 

- Det er fordi vi kan se en negativ effekt på helsen blant de som sitter mye stille, når vi justerer for andre kjente risikofaktorer. Det er altså ikke sunt å sitte for mye om dagen, selv om du trener, sier han.

- Myndighetenes råd om fysisk aktivitet bør ikke nødvendigvis omdefineres, for det er mye å hente på å få flere til å mosjonere mer. Men rådene kan suppleres med et råd om å begrense unødvendig stillesittende adferd. Det har man eksempelvis nylig gjort i Storbritannia, sier Overgaard.

Tid med tv og dataskjerm

I forhold til voksnes atferd, er det flere nyere studier som viser at det å sitte stille, er forbundet med økt risiko for type 2-diabetes og hjerte-karsykdommer. 

Rapporten omtaler en stor undersøkelse som viser at hvis man øker tv-forbruket med to timer, stiger risikoen for type 2-diabetes med 20 prosent, hjerte-karsykdommer med 15 prosent og for tidlig død med 13 prosent.

Man vet at muskler som ikke er i aktivitet regelmessig, svinner raskt. På samme måte kreves det en regelmessig stimulering av kretsløpet for å bevare kondisjonen. 

Dette kan vi se i studier der forsøkspersoner har latt seg utsette for langvarig sengeleie, eller i studier hvor ben eller armer har vært gipset. I slike situasjoner ser vi hvordan musklene, knoklene, kretsløpet og stoffskiftet påvirkes på kort tid. 

Rapporten refererer til en studie som viste at blant friske, unge personer som ble sengeliggende, ble det maksimale oksygenopptaket redusert med 25 prosent i løpet av bare tre uker. 

Forskerne skriver også at ved sengeleie kan man observere 2-3 prosent tap av muskelmasse i beina per uke. 

Videre vil tapet av muskelmasse og en samtidig reduksjon i musklenes evne til å ta opp og omsette fettstoff og karbohydrater, føre til en uhensiktsmessig endring av stoffskifte. 

Risiko for sykdom

Men altså: Dette kan i et visst omfang motvirkes gjennom fysisk aktivitet. 

Men siden dette er et relativt nytt forskningsområde, er det ifølge forfatterne av rapporten, begrenset viten om både årsaker til og effektene av for mange timers stillesittende atferd. 

Det vi vet, er at mange sitter stille både under transport på vei til jobb eller skole, og de sitter på baken i arbeids- og skolelivet. Mange av de stillesittende timene foregår i dag foran en tv eller bak en pc. 

Og utviklingen går i retning av at vi sitter stadig mer. Samtidig er det uklart hvilke konkrete tiltak som vil være effektive for å redusere dette, og om hvilken effekt slike tiltak vil ha i befolkningen.

Sitter stadig mer

Barn og unge i Danmark bruker generelt en stor del av tiden på aktiviterer der de sitter. De totale tallene for hvor mye barn og unge sitter i ro, er usikre, men det daglige tv-forbruket er temmelig presist: både barn og unge ser i gjennomsnitt mer enn 2 timer tv om dagen, og det tyder på at forbuket har steget de siste årene. De samme tallene gjelder for Norge.

Tidsforbruket på tv, pc og annen lignende aktivitet i barndommen har i et visst omfang vist seg å bli videreført til voksenlivet. Det er sterk evidens for at høyt forbruk av tv og pc er forbundet med overvekt, og det er moderat evidens for at skjermtid er forbundet med en stigning i metabolske risikofaktorer og en dårlig anerob kondisjon. 

Videre er det moderate bevis for at tv-forbruk også er forbundet med mental helse i form av depresjoner, akademisk prestasjon og sosial atferd. 