Rammer de som hopper høyest

Dette ifølge en studie som ble forhåndspublisert på nett i British Journal of Sports Medicine i oktober 2012. Studien er en norsk, prospektiv kohortstudie blant volleyballspillere på elitenivå, i 16-18-års alderen.

28 av de 150 deltagerne utviklet Jumper`s knee i løpet av perioden studien varte. Forfatterne fant at volleyballspillere med en naturlig evne til å hoppe høyt, har høyere risiko for å utvikle Jumper`s knee.

Essensielt i volleyball

Som det framgår av navnet Jumper's knee, er tilstanden særlig hyppig blant idrettsutøvere hvor aktiviteten innebærer mye hopping (basketball, fotball, volleyball, høydehopp, dansing). Forekomsten blant volleyballutøvere angis å være 40-50%.

Les mer: Jumper`s knee/Patellar tendinopati

Hopping spiller en essensiell rolle i volleyball, der mange av de viktigste ferdighetene involverer hopping. Hoppene er ofte maksimale og avhengig av spillerens posisjon. I løpet av en kamp kan en idrettsutøver hoppe opptil 300 ganger (i fem-sett-kamper)

Evnen til å hoppe er dermed et viktig kriterie ved valg av spillere. En nyere studie har vist at idrettsutøvere som utviklet Jumper`s knee, trente mer volleyball og hadde en høyere kampeksponering enn de som ikke utviklet tilstanden.

Risikofaktor

Forfatterne fant at gutter som senere fikk Jumper`s knee, hoppet høyere i tester ved starten av studien, enn de som ikke utviklet dette. En åpenbar forklaring er at de som hopper bra, utsetter senene for høyere belastning og dermed høyere risiko. Mye tyder på at de som hopper høyest, trener mer, spiller flere kamper og er mer skadet. Det samme ser man i andre idretter.

Forfatterne konkluderer med at volleyballspillere som har en naturlig evne til å hoppe høyt, har økt risiko for å utvikle Jumper`s knee. I konklusjonen skriver de også at tidlig spesialisering i vollyball, kan være en risikofaktor for å utvikle Jumper`s knee.