Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Terrengsykling

Skader ved terrengsykling og løping i skog og mark

Idrettsskader

NHI.no

--&gt; https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0285614

Braybrook PJ, Tohira H, Birnie T, Brink D, Finn J, Buzzacott P. Types and anatomical locations of injuries among mountain bikers and hikers: A systematic review. PLOS ONE 2023. 

Den aktuelle metaanalysen ble publisert i det vitenskaplige tidsskriftet PLOS ONE i august 2023.

Terrengsykling og ulike former for løping og gåturer i skog og mark blir stadig mer populært. Når flere deltar i en aktivitet, oppstår det også flere skader. Forfatterne av den aktuelle metaanalysen har sett nærmere på omfanget av skader og type skade ved disse aktivitetene.

Totalt ble 24 studier inkludert i analysen. Av disse omfattet 17 terrengsykling og syv aktiviteter der man tok beina fatt (deriblant terrengløp, orientering og ultramaraton). Totalt utgjorde dette 220 935 skader ved terrengsykling og 17 757 ved løping/fotturer.

De vanligste skadene ved terrengsykling var at man ble forslått, fikk skrubbsår og mindre rifter. Disse skadene utgjorde 45-74 prosent av de som ble rapportert i forbindelse med konkurranser og 8-67 prosent av skader som ble rapportert inn utenom konkurranser. Bruddskader utgjorde 1,5 til 43 prosent av alle skader. Flest fikk skader i de øvre kroppsdelene.

For de som løp eller gikk, var gnagsår og ankelforstuinger de vanligste skadene. Disse utgjorde 8-33 prosent av alle rapporterte skader. I denne gruppen var føttene det området på kroppen som oftest ble skadet.

Forfatterne konkluderer med at de fleste av skadene i begge typer aktivitet var mindre alvorlige. Likevel bør ikke den høye andelen skader i øvre kroppsdeler hos terrengsyklister, og ankelforstuinger i den andre gruppen, ignoreres.

Blant mer alvorlige skader hos terrengsyklister er typisk skader på skulderpartiet, inkludert kragebeinsbrudd, og at skulderen kommer ut av ledd.

For gruppen som løp eller gikk i terrenget, kan ankelforstuinger virke mindre alvorlig, men slike skader kan potensielt føre til ustabilitet i ankelen og gjentatte skader. Kneskader var også vanlig, særlig i terrengløp og orientering.

Mindre skader er mest vanlig

I innledningen til studien skriver forfatterne at inaktivitet er forbundet med blant annet koronar hjertesykdom, tarmkreft, brystkreft og diabetes type 2. Det er også forbundet med fedme, som er en risikofaktor for en rekke sykdommer.

Tilgang til naturlige uteområder og skogsveier er forbundet med økt fysisk aktivitet og mindre fedme. Aktivitetsformene som er beskrevet i metaanalysen er gunstige for helsen. De gir bedre kondisjon, bidrar til sunnere vekt, bedre blodtrykk, bedre kolesterolverdier og kan forebygge insulinresistens. I tillegg er det positivt for den psykiske helsen å tilbringe tid i naturen.

Aktivitetene kan også bidra til bedre økonomi i populære turområder, i tillegg til de økonomiske fordelene man oppnår ved å unngå de farene inaktivitet medfører.

Takket være bedre sykler, økt hjelmbruk og bedre sikkerhetsutstyr, ser man færre hodeskader hos syklistene enn man gjorde tidligere.

Bra for helsen

Det ble rapportert om få dødsulykker. Tre av studiene om terrengsykling rapporterte en dødsulykke hver. I to av tilfellene var årsaken hodeskader. I den tredje var ikke dødsårsak oppgitt.

Fem dødsulykker ble meldt inn om de som løp og gikk i terrenget. Tre skyldtes hjertesykdom, en var en fallulykke, og i det siste tilfellet var ikke årsaken oppgitt.

Syklistene ble oftest skadet i øvre kroppsdeler, fulgt av skader i hode, nakke og ansikt. Disse skadene oppstår gjerne når syklister stuper over styret og tar seg for med hendene. Hjelmbruk er vanlig. En av studiene fant at 99 prosent av deltagerne brukte hjelm.

Få dødsulykker

Men mange av terrengsyklistene tok lite hensyn til eventuelle hjernerystelser. En studie fant at 29 prosent av konkurransesyklister fortsatte rittet med ødelagt hjelm etter et sammenstøt, og 67 prosent av syklister som hadde hjernerystelse, fortsatte rittet.

Til tross for potensialet for alvorlige skader i terrengsykling, var de fleste skadene mindre alvorlige. I studier som kun inkluderte alvorlige skader, var de vanligste skadene hode- og ryggmargsskade.

Tok ikke hensyn til hjernerystelse

Hos de som tok beina fatt var skader i beina det vanligste. Risikofaktorer for gnagsår var fuktighet, temperatur, varighet av aktiviteten og hva slags sko man brukte. Løpskonkurranser i terrenget foregår ofte på ujevnt underlag og ukjente stier, noe som kan forklare risikoen for ankelskader. Gnagsår så ut til å være en viktig faktor ved belastningsskader i kneet - kanskje fordi man går annerledes når man har vondt.