Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Blodpropp i leggen (DVT)

Blodpropp i lungene (lungeemboli)

Kompresjonsstrømper

Vil du vite mer

Lange flyreiser

NHI.no

I denne artikkelen belyser vi noen av risikoene ved lange flyreiser.

Stadig flere av oss reiser til fjerne feriemål. Flytid på 10-15 timer er ikke uvanlig. Du sitter tett og trangt, rett opp og ned, og med små muligheter til å bevege deg. Inneklemt mellom medpassasjerer kvier du deg for å be andre å reise seg når du føler trang til å strekke litt på bena.

Å sitte stille veldig lenge kan være uheldig. Det øker risikoen for blodpropp i bena. Blod hoper seg opp i føttene og leggene dine. Normalt er det slik at blodet som skal tilbake til hjertet, presses oppover i benas blodårer (venene) når muskulaturen i leggen og låret brukes (muskelpumpen). Når vi går eller beveger oss på annet vis, strammes og slappes musklene. Strammingen av musklene fører til at blodårene klemmes sammen. Siden blodårene i leggen og låret har klaffer som hindrer blodet i å strømme tilbake, betyr det at blodet presses i retning mot hjertet - blodet sirkulerer. Men blir du sittende lenge i ro, forstyrres blodomløpet.

Stillestående blod har en tendens til å levre seg og danne en blodpropp. Slike blodpropper hindrer blodstrømmen og skaper en betennelsesreaksjon (

). I noen tilfeller kan en slik blodpropp løsne og strømme med blodet opp til hjertet og lungene, og den kan forårsake blodpropp i lungene (

Uttørking av kroppen gjennom væsketap øker risikoen for blodpropp. Blodet blir "tykkere", det flyter langsommere, og det vil lettere levre seg. Lavt lufttrykk i kabinen gir lavt oksygeninnhold, som også er en disponerende faktor.

Risiko med stillesitting

Det foreligger dokumentasjon for at risiko for blodpropp er litt økt i forbindelse med flyreiser. Forekomsten er høyere blant de som reiser langt, og den er høyest de to første ukene etter reisen. Sjansen for tromboembolisk sykdom er sannsynligvis svært liten, men for risikogrupper kan det være relevant med forebyggende behandling.

Siden stadig flere av oss drar ut på lange flyreiser, er det grunn til å forvente en økning i antallet med blodpropp. På verdensbasis var det i 2019 ca. 4,5 milliarder flypassasjerer per år. Samme året var antallet i Norge vel 54 millioner. 

Data for forekomst av blodproppsykdom er usikre, men risiko for sykdom er generelt liten. En studie har funnet at risikoen for å utvikle dyp venetrombose i løpet av 8 uker etter en lengrevarende flyreise, er 2 per 10.000 eller 0,02 prosent.

Forekomst av blodpropp

Enkelte er mer utsatte for å få problemer med blodsirkulasjonen enn andre. Faktorer som medfører økt risiko:

Operert protese i hofter eller knær siste 3-4 måneder

Kreftsykdom som er under aktiv behandling

Arvelig økt risiko for blodpropp (trombofili)

Risikoen antas også å være litt økt ved høy alder, hos personer som bruker østrogenholdig medisin, og ved uttalt fedme. 

Sjansen for å få blodpropp øker med antall risikofaktorer du har. Skal du ut på flyreiser som varer lengre enn 4-6 timer, og du har en eller flere risikofaktorer for blodpropp, kan du diskutere eventuelle forebyggende tiltak med legen din.

Risikofaktorer

For personer uten noen kjente risikofaktorer er det ikke nødvendig å ta noen spesielle forholdsregler. Men rådene under reisen er enkle og ufarlige, og kan benyttes av alle som ønsker det. 

Personer som allerede bruker medisiner mot blodpropp (DOAK eller warfarin) antas å være godt beskyttet. Acetylsalisylsyre kan ikke forventes å ha noen forebyggende effekt. 

Hva kan du gjøre selv?

Før du reiser

Under reisen

Har du hovnet opp i en eller begge leggene etter en flytur, bør du være på vakt. Har du smerter i en legg når du går av flyet eller de første dagene etterpå, bør du også følge ekstra godt med. Vedvarer smertene i timer/dager etter flyturen, og hevelsen i den ene foten/leggen ikke går tilbake, må du kontakte lege.

Vær på vakt!

Tromboseprofylakse flyreiser

--&gt; http://www.annals.org/cgi/search?sendit=Search&amp;volume=151&amp;firstpage=180

Chandra D, Parisini E, Mozaffarian D. Meta-analysis: travel and risk for venous thromboembolism. Ann Intern Med 2009; 151:180.&nbsp; 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Br J Haematol [ta]+AND+165[vol]+AND+412[page]

Kuipers S, Venemans A, Middeldorp S, et al. The risk of venous thrombosis after air travel: contribution of clinical risk factors. Br J Haematol 2014; 165:412.&nbsp; 

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/prevention-of-venous-thromboembolism-in-adult-travelers?source=see_link

Pai M, Douketis JD. Prevention of venous thromboembolism in adult travelers. UpToDate, last updated Jul 17, 2015.&nbsp; 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1590/1677-5449.010817

Marques MA, Panico MDB, Porto CLL, Milhomens ALM, Vieira JM. Venous thromboembolism prophylaxis on flights. J Vasc Bras. 2018;17(3):215-219. doi:10.1590/1677-5449.010817&nbsp; 

Lapostolle F, Surget V, Borron SW et al. Severe pulmonary embolism associated with air travel. N Engl J Med 2001; 345: 779-83.&nbsp; 

Schreijer AJ, Cannegieter SC Meijers JC et al. Activation of coagulation system during air travel: a crossover study. Lancet 2006; 367: 832-8.&nbsp; 

Bendz B, Rostrup M, Sevre K, Andersen TO, Sandset PM. Hypobaric hypoxia. Lancet 2001; 357: 955-6.&nbsp; 

Bendz B, Sandset PM. Flyreiser og venøs trombose. Tidsskr Nor Legeforen 2002; 122: 1579-81.&nbsp; 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Best Pract Res Clin Haematol [ta]+AND+25[vol]+AND+345[page]

Cannegieter SC, Travel-related thrombosis. Best Pract Res Clin Haematol 2012;25: 345-50.&nbsp; 

--&gt; http://www3.interscience.wiley.com/cochrane/mainSearch?mode=startsearch&amp;Query1=Compression stockings for preventing deep vein thrombosis in airline passengers&amp;zones1=article-title&amp;opt1=AND&amp;Query2=&amp;zones2=article-title&amp;opt2=AND&amp;Query3=&amp;zones3=author&amp;opt3=AND&amp;Query4=&amp;zones4=abstract&amp;opt4=AND&amp;Query5=&amp;zones5=keywords&amp;products=all&amp;unitstatus=none&amp;FromYear=&amp;ToYear=&amp;x=22&amp;y=13

Clarke MJ, Broderick C, Hopewell S, Juszczak E, Eisinga A. Compression stockings for preventing deep vein thrombosis in airline passengers. Cochrane Database of Systematic Reviews 2021, Issue 4. Art. No.: CD004002. DOI: 10.1002/14651858.CD004002.pub4. Accessed 25 September 2023. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=22315261[uid]

Kahn SR, Lim W, Dunn AS, et al. Prevention of VTE in nonsurgical patients: Antithrombotic Therapy and Prevention of Thrombosis, 9th ed: American College of Chest Physicians Evidence-Based Clinical Practice Guidelines. Chest 2012; 141: e1955. pmid:22315261 

Risiko ved lange flyreiser

Vil du vite mer