Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Lever og galleblære

Hepatitt, kronisk

Alfa1-antitrypsinmangel

Hemokromatose

Medikamentutløst leverskade

Primær skleroserende kolangitt

Ulcerøs kolitt

Cøliaki, oversikt

Leddgikt, oversikt

Skjoldkjertelbetennelse (tyreoiditt)

Type 1-diabetes

Primær biliær cirrhose

Skrumplever og kronisk leversvikt

Leverkreft, primær

Forening for autoimmune leversykdommer (FAL)

Vil du vite mer

Autoimmun hepatitt

Lever

Mage/tarm

NHI.no

Autoimmun hepatitt er en kronisk, inflammatorisk leversykdom, en 

, av ukjent årsak karakterisert ved typiske celleforandringer og karakteristiske blodprøvesvar. Tilstanden ble første gang beskrevet omkring 1950, og selv om mange forskjellige merkelapper er satt på tilstanden, er "autoimmun hepatitt" en akseptert betegnelse.

For å stille diagnosen må andre lignende leversykdommer først utelukkes som årsak til prøvesvarene. Dette gjelder for eksempel sykdommer som kroniske virushepatitter (

Autoimmun hepatitt er en sjelden sykdom. Forekomsten varierer i ulike geografiske regioner, men synes å være høyest hos personer av nord-europeisk avstamning. Det er ca. 1 nytt tilfelle per år og per 100.000 (insidens), mens det erberegnet å være ca. 17 tilfeller per 100.000 innbyggere (prevalens). Autoimmun hepatitt er 3-4 ganger vanligere blant kvinner enn menn, men sykdommen forekommer globalt både hos barn og voksne av begge kjønn i ulike etniske grupper.

Hva er autoimmun hepatitt

Autoimmun hepatitt klassifiseres enten som type 1 eller type 2, der type 1 er den vanligste (cirka 80 prosent) i Vest-Europa.

Type 1 eller type 2

Type 1 autoimmun hepatitt

Type 2 autoimmun hepatitt

Variant syndromer

Dette er en sjelden sykdom som forekommer i alle deler av verden. Den rammer oftest kvinner, men på verdensbasis forekommer den både hos barn og voksne av begge kjønn i ulike etniske grupper. Man tror at hyppigheten av sykdommen kanskje er noe høyere enn først antatt, da diagnosen kan maskeres av samtidig annen hepatitt (som 

Vi kjenner ikke sikkert årsaken til hvorfor enkelte rammes av denne tilstanden. Ekspertene tror at det er en kombinasjon av medfødte anlegg, svekkelse av immunfunksjonen og enkelte miljøfaktorer som sammen utløser sykdommen. Virus, enkelte medisiner og noen urter er foreslått som slike miljøfaktorer.

Forekomst og sykdomsmekanisme

Dersom andre leversykdommer er utelukket som årsak til unormale funn og prøver, og mikroskopisk undersøkelse av vevsprøve av leveren stemmer med sykdommen, kan diagnosen autoimmun hepatitt stilles.

Tilstanden kan presentere seg på flere måter, og forløpet kan være preget av både økt og nedsatt aktivitet. Noen merker svært lite til sykdommen, andre utvikler en stor leversvikt. Symptomer kan være slapphet, tretthet, tap av matlyst, kvalme, magesmerter, kløe og gulsott. Dette er symptomer som kjennetegner en rekke sykdommer, og de vil derfor sjelden kunne gi mistanke om autoimmun hepatitt alene. Det er også vanlig at ledd verker ved denne tilstanden. Dersom sykdommen starter med en akutt, alvorlig episode, er det mest sannsynlig at sykdomen har vært til stede en stund i kroppen uten at bæreren har latt seg merke med den. I noen tilfeller oppdages sykdommen først når komplikasjoner til tilstanden dukker opp.

Det er ikke uvanlig at sykdommen gir seg til kjenne under eller like etter en graviditet.

Den fysiske undersøkelsen kan være normal, men den kan også avsløre forstørret lever eller milt, gulsott eller andre symptomer og tegn på kronisk leversykdom.

Blodprøver er som regel ikke nok til å stille diagnosen. Det må tas vevsprøve fra leveren for å kunne diagnostisere lidelsen. Det innebærer at utredningen foregår ved et sykehus, poliklinisk eller ved kortvarig innleggelse.

Funn fra vevsprøven kan være karakteristiske, men de er umulige å skille sikkert fra en kronisk hepatitt.

Diagnosen

Ettersom alvorlighetsgraden av sykdommen kan være så forskjellig, tilsier dette at behandlingen må tilpasses alvorlighetsgraden. Legene må også ta hensyn til den sykes alder. Hovedbehandlingen består som regel av kortison. Vanligvis starter man med kortison alene. Når bedring inntrer, suppleres behandlingen med et annet legemiddel som demper immunresponsen (azatioprin). På den måten kan man redusere prednison-dosen og unngå noen av bivirkningene som langtidsbehandling med denne medisinen forårsaker.

Særlig de med variant 2 av sykdommen vil ha behov for livslang behandling, men behandlingen bør uansett pågå i minst 1-2 år. Behandlingen kan gi betydelige bivirkninger hos noen.

Målet med behandlingen er å oppnå tidlig, fullstendig og vedvarende opphør av sykdommen (remisjon). De fleste opplever at sykdommen kommer under kontroll i løpet av de første 18 månedene med behandling, 80 prosent opplever at sykdommen går tilbake i løpet av de første 3 årene. Når sykdommen er under kontroll, vil vedlikeholdsbehandling med azatioprin være tilstrekkelig hos 80 prosent av de rammede. Selv om optimal behandling forlenger overlevelse, bedrer livskvalitet og reduserer behovet for levertransplantasjon, så gjenstår betydelige behandlingsmessige utfordringer.

Det finnes en rekke legemidler som kan forsøkes som behandling for sykdommen, men effekten av slik behandling er ikke like godt dokumentert. Sykdommen vil hos noen gjøre så stor skade at levertransplantasjon blir nødvendig.

Behandling

Autoimmun hepatitt er en kronisk sykdom som har en tendens til gradvis forverring, men forløpet kan gjerne være svingende med gode og dårlige perioder. Tilstanden kan forårsake 

 på sikt. Disse komplikasjonene tilsier nøye oppfølging slik at problemene kan håndteres best mulig på et tidlig tidspunkt om de skulle oppstå. Hos noen kan sykdommen være helt rolig i måneder eller år etter behandling. Det er likevel viktig med oppfølging og kontroller hver 3. til 6. måned slik at behandlingen kan gjenopptas dersom sykdommen på nytt blusser opp.

Over 90 prosent er i live og har ikke hatt behov for levertransplantasjon 10 år etter at sykdommen ble avdekket.

Prognose

Hepatitt, autoimmun

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Hepatology [ta]+AND+51[vol]+AND+2193[page]

Manns MP, Czaja AJ, Gorham JD, et al. Diagnosis and management of autoimmune hepatitis. Hepatology 2010; 51:2193. 

Krawitt EL. Autoimmune hepatitis. N Engl J Med 2006; 354: 54-66. 

Ytting H, Stolze Larsen F. Karakteristik, diagnostik og behandling af patienter med autoimmun hepatitis. Ugeskr Læger 2012; 174: 2859. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.20.1045

Vesterhus M, Wiencke K, Haukeland JW et al.. Diagnostikk og behandling av autoimmun hepatitt. Tidsskr Nor Legeforen 2021. doi:10.4045/tidsskr.20.1045 

Lv T, Li M, Zeng N et al. Systematic review and meta-analysis on the incidence and prevalence of autoimmune hepatitis in Asian, European, and American population. J Gastroenterol Hepatol. 2019 Oct;34(10):1676-1684. Epub 2019 Jul 7. PMID: 31146297. 

Djilali-Saiah I, Renous R, Caillat-Zucman S, Debray D, Alvarez F. Linkage disequilibrium between HLA class II region and autoimmune hepatitis in pediatric patients. J Hepatol 2004; 40: 904-9. 

Longhi MS, Ma Y, Mieli-Vergani G et al. Adaptive immunity in autoimmune hepatitis. Dig Dis 2010; 28: 63-9. 

Donaldson PT. Genetics in autoimmune hepatitis. Semin Liver Dis 2002; 22: 353-64. 

--&gt; https://indremedisineren.no/2016/11/autoimmune-leversykdommer/

Haukeland JW. . Autoimmune leversykdommer. Indremedisineren 2016. 03. 

Samuel D, Riordan S, Strasser S, Kurtovic J, Singh-Grewel I, Koorey D. Severe autoimmune hepatitis first presenting in early post partum period. Clin Gastroenterol Hepatol 2004; 2: 622-4. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26341719[uid]

European Association for the Study of the Liver. EASL Clinical Practice Guidelines: Autoimmune hepatitis. J Hepatol. 2015 Oct;63(4):971-1004. doi: 10.1016/j.jhep.2015.06.030. Epub 2015 Sep 1. Erratum in: J Hepatol. 2015 Dec;63(6):1543-4. PubMed PMID: 26341719. 

Czaja AJ. Features and consequences of untreated type 1 autoimmune hepa-titis. Liver Int 2009; 29: 816-23. 