Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

hjerteklaff

Aortastenose

Hjertesvikt, kronisk

Medfødt hjertefeil

Hjerteinfarkt, oversikt

Tung pust hos voksne, veiviser

Atrieflimmer og -flutter

Endokarditt profylakse

Betennelse i hjerteklaffer (infeksiøs endokarditt)

Infeksiøs endokarditt

Vanndrivende

Betablokkere

ACE-hemmere

Antikoagulasjon (Marevan)

Vil du vite mer

Mitralinsuffisiens

Klaffesykdom

Hjerte/kar

NHI.no

Mitralklaffen er navnet på hjerteklaffen mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer. Denne klaffen skal normalt hindre blodet i å renne tilbake til venstre forkammer når hjertekammeret trekker seg sammen. Når blodet strømmer i feil retning gjennom klaffen, foreligger mitralklaffesvikt.

Dette er den nest hyppigste klaffefeilen, etter 

 (klaffen til hovedpulsåren). Mitralklaffsvikt ses ofte som et tilleggsfenomen til utvidelse av venstre hjertekammer ved 

Mitralklaff.png

Hva er mitralklaffsvikt (mitralinsuffisiens)?

Mitralklaffesvikt kan ha mange årsaker. Hos yngre kan en se at klaffene ødelegges og blir fortykka på grunn av vevsødeleggelse av ukjent årsak. Hos eldre er årsaken oftere skader av klaffene eller strukturer rundt klaffene på grunn av oksygenmangel, slik som ved hjerteinfarkt. Et infarkt kan føre til at trådene som skal holde klaffene i riktig posisjon, blir for slakke eller rives over. Musklene som strammer og styrer trådene til klaffene, kan også skades. Sykdommer i bindevevet i hjertet kan også føre til sviktende klaffefunksjon. Tidligere var giktfeber en vanlig årsak, men dette er nå svært sjelden i Norge.

Årsaker

 og eventuelt vann i lungene. Ved kronisk forløp utvikles tilstanden gradvis over mange år. Den første tiden er tilstanden symptomfri. Etter hvert som tilstanden forverrer seg, oppstår symptomer. Vanlige plager er tungpusthet ved anstrengelser, senere også tungpust i hvile. Redusert pumpefunksjon kan føre til generell tretthet og slapphet.

Legen kan høre en bilyd (lyd som normalt ikke skal være tilstede) ved lytting på hjertet. Hjertet blir større, noe som er et hjertesvikttegn. Ofte er det 

 i forkammeret (uorganisert elektrisk aktivitet, forkammeret trekker seg ikke sammen) med ujevn puls.

EKG, som fremstiller hjertets elektriske aktivitet, kan vise flimmer i forkammeret og eventuelt tegn til utvidelse av venstre forkammer. Røntgenbilde av brystkassen kan vise tegn til væskeopphopning i lungene, utvidelse av venstre hjertekammer og eventuelt venstre forkammer. Kalknedslag i mitralklaffen kan også vises. Diagnosen stilles med sikkerhet ved ultralyd (ekko-doppler, ekkokardiografi) av hjertet. Ved denne undersøkelsen kan man se klaffene og måle blodstrømmen i lekkasjeområdet.

Diagnostikk

Dersom det ikke er grunn for akutt operasjon, er det vanlig å følge tilstanden med regelmessige kontroller. Hvis hjertefunksjonen er stabil, og pasienten ikke plages, kan operasjon avventes. Dersom kontrollene avdekker forverring av hjertefunksjonen, startes planlegging for operasjon. Målet er å operere før hjertet tar varig skade.

Pasienter med symptomer ved ordinær fysisk aktivitet blir utredet for kirurgi og eventuell innsetting av mekanisk (kunstig) hjerteklaff eller kirurgisk reparasjon av den syke klaffen. Kirurgene foretrekker å reparere den skadete klaffen fremfor å erstatte den. De senere årene har ny teknologi gjort det mulig i mange tilfeller å gjøre inngrepet via et kateter som føres frem til klaffen, men fortsatt kan åpen kirurgi være nødvendig.

Behandling

Medikamentell behandling

Forebyggende behandling

Dersom hjertefunksjonen ikke er skadet før operasjon, er leveutsiktene gode etter kirurgisk behandling. Alle pasienter hvor man mistenker denne sykdommen, vil derfor bli henvist til hjertespesialist for å stille sikker diagnose og for vurdering av tidspunkt for operasjon.

Den økte belastningen på hjertet på grunn av lekkasjen kan på lengre sikt gi utvidelse av venstre hjertekammer og forkammer. Det økte trykket man får i forkammeret kan forplante seg til lungekretsløpet og gi forhøyet trykk her, noe som i sin tur kan gi svikt også i høyre hjertehalvdel. Langtidsutsiktene avhenger av alvorlighetsgrad og årsakene til klaffesvikten.

Ved akutt mitralklaffsvikt kan det oppstå alvorlige pusteproblemer på grunn av akutt opphoping av vann i lungene og utvikling av sjokk.

Langtidsutsikter

--&gt; http://dx.doi.org/10.1093/eurheartj/ehab395

Vahanian A, Beyersdorf F, Praz F, et al. 2021 ESC/EACTS Guidelines for the management of valvular heart disease: Developed by the Task Force for the management of valvular heart disease of the European Society of Cardiology (ESC) and the European Association for Cardio-Thoracic Surgery (EACTS). Eur Heart J 2021. doi:10.1093/eurheartj/ehab395 

Hayek E, Gring CN, Griffin BP. Mitral valve prolapse. Lancet 2005; 365: 507-18. 

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/clinical-manifestations-and-diagnosis-of-chronic-mitral-regurgitation?source=search_result&amp;search=mitral%20regurgitation&amp;selectedTitle=1~150

Otto CM. Clinical manifestations and diagnosis of chronic mitral regurgitation. UpToDate, last updated Jan 29, 2016. 

Rosenhek R, Rader F, Klaar U. Outcome of watchful waiting in asymptomatic severe mitral regurgitation. Circulation 2006; 113: 2238. pmid:16651470 

Dimarakis I, Grant SW, Hickey GL, et al. Mitral valve prosthesis choice for patients aged 65 years and older in the UK. Are the guidelines being followed and does it matter. Heart 2013. doi:10.1136/heartjnl-2013-304783 

--&gt; https://kirurgen.no/fagstoff/thoraxkirurgi/tmvr-kateterbehandling-av-mitralklaffesykdom-med-klaffeerstatning/

Dahle G. TMVR – Kateterbehandling av mitralklaffesykdom med klaffeerstatning. Kirurgen, 25. april 2016. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=38078897[uid]

Yafasov M, Olsen FJ, Shabib A, et al. Even Mild Mitral Regurgitation is Associated with Incident Atrial Fibrillation in the General Population. Eur Heart J Cardiovasc Imaging 2023. pmid:38078897 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=36669958[uid]

Badhwar V, Chikwe J, Gillinov AM, et al. Risk of Surgical Mitral Valve Repair for Primary Mitral Regurgitation. J Am Coll Cardiol 2023. pmid:36669958 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1056/NEJMoa1512913

Goldstein D, Moskowitz A, Gelijns AC, et al. Two-Year Outcomes of Surgical Treatment of Severe Ischemic Mitral Regurgitation. N Engl J Med 2016; 374: 344-53. doi:10.1056/NEJMoa1512913 

Chikwe J, Chiang YP, Egorova NN, et al. Survival and outcomes following bioprosthetic vs mechanical mitral valve replacement in patients aged 50 to 69 years. JAMA 2015; 313:1435. DOI: 10.1001/jama.2015.3164 