NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Inaktivitet og sykdom

På verdensbasis er inaktivitet ansvarlig for åtte prosent av ikke-smittsomme sykdommer.

Inaktivitet har en betydelig innvirkning på helsen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Av:

Merethe Kvam, journalist.

Sist oppdatert:

4. mai 2021

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Dette ifølge en studie som ble forhåndspublisert på nett i British Journal of Sports Medicine i mars 20211.

Fysisk inaktivitet har stor relativ innvirkning på ikke-smittsom sykdom og død i land med høy inntekt, men det er i mellominntektsland at flest mennesker rammes av fysisk inaktivitet og som medfører den største belastningen på helseressursene.

Annonse

Inaktivitet er en kjent risikofaktor for tidlig død og flere ikke-smittsomme sykdommer, inkludert koronar hjertesykdom, slag, høyt blodtrykk, diabetes type 2 og flere typer kreft.

Fysisk inaktivitet øker i forhold til inntektsnivået i landene. I 2016 var inaktivitet i land med høy inntekt estimert til å være mer enn det dobbelte av nivået i lavinntektsland.

Les også: Inaktivitet - en folkesykdom

Samlet informasjon fra 168 land

Ettersom inaktivitet øker på verdensbasis og 80 prosent av ikke-smittsomme sykdommer og død nå oppstår i land med lav og middels inntekt, ønsket forfatterne av studien å estimere den nåværende byrden av ikke-smittsomme sykdommer forbundet med fysisk inaktivitet.

Forskerne samlet informasjon fra den vitenskaplige litteraturen om påvirkningen som fysisk inaktivitet har på store helseutfall fra 168 land i 2016.

Denne informasjonen ble brukt til å anslå hvor mye sykdom som kunne vært unngått i hvert av de 168 landene gjennom økt fysisk aktivitet, ved å kalkulere risiko for hvert utfall i hvert land og samle resultatene.

Fysisk inaktivitet ble definert som mindre enn 150 minutter aktivitet med moderat intensitet eller mindre enn 75 minutter med energisk aktivitet per uke.

Les også: Godt trent - men inaktiv

Land med middels inntekt rammes hardest

Beregningene viste at andelen ikke-smittsomme sykdommer som kan knyttes til fysisk inaktivitet, varierer fra 1.6 prosent for høyt blodtrykk til 8.1 prosent for demens. Risiko basert på befolkningsnivå og forekomst er mer enn to ganger høyere i høyinntektsland enn i land med lav inntekt.

Selv om sykdomsbyrden i gjennomsnitt er større per individ i høyinntektsland, er det land med mellomstort inntektsnivå som er hardest rammet på grunn av stor befolkning. Det betyr at 69 prosent av all død og 74 prosent av kardiovaskulær død forbundet med inaktivitet oppstår i mellominntektsland.

Les også: Kun en av fem nordmenn oppfyller myndighetenes anbefaling om fysisk aktivitet

Generelt er byrden med ikke-smittsomme sykdommer knyttet til inaktivitet høyest i latinamerikanske og karibiske land, høyinntekts vestlige land, og Stillehavsland i Asia. Lavest byrde av ikke-smittsomme sykdommer på grunn av inaktivitet var land i Afrika sør for Sahara, Oceania og Øst- og Sørøst Asia.

Studien er en obervasjonsstudie og kan ikke fastslå årsak. Det er noen begrensninger i studien.

Forfatterne av studien konkluderer med at folkehelsebelastningen forbundet med fysisk inaktivitet er et globalt problem som vil kreve internasjonalt samarbeid for å mobilisere endring, og oppnå World Health Assemblys mål om å redusere globale nivå av fysisk inaktivitet med 15 prosent innen 2030.

  1. Katzmarzyk PT, Friedenreich C, Shiroma EJ, et al. Physical inactivity and non-communicable disease burden in low-income, middle-income and high-income countries. British Journal of Sports Medicine 2021. bjsm.bmj.com
Annonse
Annonse