Fysisk aktivitet mot kreft

Fysisk aktivitet på fritiden har blitt forbundet med lavere risiko for hjertesykdom og tidlig død, men forbindelsen mellom fysisk aktivitet og kreft er ikke godt forstått. Forskerne samlet derfor informasjon fra 12 prospektive amerikanske og europeiske kohortstudier med selvrapportert fysisk aktivitet. Totalt var det 1.44 millioner deltagere i disse studiene. Gjennomsnittsalderen på deltagerne var 59 år, og 57 prosent var kvinner. 186 932 krefttilfeller ble inkludert.

Redusert risiko for 13 typer kreft

Forskerne fant at høyere aktivitetsnivå var forbundet med lavere risiko for 13 typer kreft. Dette var spiserørskreft, leverkreft, lungekreft, nyrekreft, kreft i magesekken, livmorkreft, myelogen leukemi, myelom, tykktarmskreft, hode og nakke-kreft, endetarmskreft, blærekreft og brystkreft. Høyere aktivitetsnivå var forbundet med økt risiko for to typer kreft: Malignt melanom (føflekkreft) og prostatakreft.

Fra før av er det kjent at fysisk aktivitet kan redusere risikoen for tykktarmskreft, brystkreft og livmorkreft. Fysisk inaktivitet er utbredt, og enhver reduksjon i kreftrisiko som er knyttet til fysisk aktivitet er derfor relevant for folkehelsetiltak og kreftforebyggende tiltak.

Les også: Inaktivitet - en folkesykdom

Ikke nødvendigvis knyttet til kroppsvekt

I analysen fant forfatterne at høyere nivå av fysisk aktivitet på fritiden reduserte risikoen for 13 av totalt 26 krefttyper som ble analysert. Risikoreduksjonen var på 20 prosent eller mer for syv av krefttypene, og totalt på syv prosent lavere risiko for all kreft (som ble undersøkt i studien).

Resultatene antyder at den lavere risikoen ikke nødvendigvis var knyttet opp mot kroppsvekt. Hos overvektige og personer som lider av fedme, er også et høyere fysisk aktivitetsnivå knyttet til lavere kreftrisiko. Forskerne skriver videre at også de som har røkt, kan oppnå en risikoreduksjon for kreft ved et høyt aktivitetsnivå.

Les også: Fysisk aktivitet i forebygging, behandling og rehabilitering av kreft

Økt risiko for føflekkreft

Fysisk aktivitet var knyttet til økt risiko for prostatakreft, men det er ingen kjent biologisk begrunnelse som kan forklare denne forbindelsen. Fysisk aktive menn har større sannsynlighet for å motta prostataundersøkelser og/eller PSA-screening, noe som øker sannsynligheten for å diagnostisere symptomfri prostatakreft. Den positive forbindelsen i denne studien, kan derfor være på grunn av screening bias, skriver forfatterne. De gjennomførte også en analyse av fremskreden prostatakreft i en studie, og fant her ingen forbindelse mellom fysisk aktivitet og fremskreden prostatakreft.

20 prosent høyere risiko for føflekkreft (melanoma) ved høyere fysisk aktivitetsnivå ble funnet i åtte av 12 undersøkte kohortstudier. Større eksponering for solstråler ser ut til å være en sannsynlig forklaring, ettersom fysisk aktivitet ofte foregår utendørs med lett bekledning og er forbundet med økt risiko for solbrenthet. Forfatterne fant også at denne forbindelsen var sterkere i områder med høy UV-stråling, noe som tyder på at soleksponering er en viktig faktor. Fysisk aktive personer ser ut til å være mer sårbare for føflekkreft, og kreftforebyggende tiltak for denne gruppen bør legge vekt på god solbeskyttelse.

Les også: Kan trening påvirke kreftsvulsten?

Ønsker mer detaljer

Hovedstyrken til studien er at det er en av de største som er gjennomført om forbindelsen mellom fysisk aktivitet og kreftrisiko.

Hovedbegrensningen i studien er at det er en observasjonsstudie av livsstilsfaktorer. Forfatterne kan derfor ikke fullstendig utelukke muligheten for at diett, røyking eller andre faktorer kan påvirke resultatene, skriver de. Men de påpeker at de har kontrollert for flere kjente risikofaktorer for kreft, og justert for diett i såkalte sensitivitetsanalyser. En annen begrensning er at det fysiske aktivitetsnivået er selvrapportert. Ved fremtidige studier skriver forfatterne at de vil jobbe målrettet mot større mengde detaljer rundt type aktivitet, intensitetsnivå og mengde fysisk aktivitet som er nødvendig for å redusere risikoen for kreft.