Mosjon forhindrer hjertesvikt

Det viser en studie fra Uppsala universitet og Karolinska Institutet i Sverige¹. Studien er publisert i American Heart Associations vitenskapelige tidsskrift Circulation: Heart Failure.

Forskerne har studert nesten 40 000 personer mellom 20 og 90 år som ikke hadde hatt hjertesvikt da studien startet i 1997. De kartla deltagernes fysisk aktivitet i begynnelsen av studien og fulgte dem i årene framover for å se sammenhengen mellom aktivitetsnivået og risikoen for å rammes av hjertesvikt senere. De kartla både den totale fysiske aktiviteten - som også inkluderte aktivitet under arbeid, og fysisk aktivitet i forbindelse med fritiden.

Les også: Mosjon og hjertesykdom

Hjertesvikt er en vanlig og alvorlig sykdom. Risikoen for å dø i løpet av de fem første årene etter at diagnosen er stilt, er 30 til 50 prosent.

Se animasjon om hjertesvikt:

Redusert risiko for hjerte - og karsykdommer

Resultatene fra studien viste at de av deltagerne som beveget seg mest på fritiden (mer enn en time moderat aktivitet, for eksempel jogging eller svømming, eller 30 minutter hardere tening hver dag) reduserte risikoen for å rammes av hjertesvikt med 46 prosent sammenlignet med dem som beveget seg lite på fritiden. Forskerne så også at effekten av fysisk aktivitet var lik for kvinner og menn.

Ikke overraskende viste studien at det som kjennetegnet deltagerne som utviklet hjertesvikt, var at de var eldre, menn, hadde lavt utdanningsnivå, høy BMI og i større grad enn andre hadde hatt hjerteinfarkt, diabetes, høyt blodtrykk og høye kolesterolverdier.

- Mosjon fører til redusert inflammasjon i kroppen og gir dermed redusert risiko for spesielt hjerte - og karsykdommer. Fysisk aktivitet fører til mindre risiko for både høyt blodtrykk og blodpropp i hjertet - som er de to største risikofaktorene for hjertesvikt, sier Kasper Andersen (bildet) til NHI.no. Han er lege og forsker ved institusjon for medisinsk vitenskap ved Uppsala universitet.

- Vår studie viser at de som har lavest risiko for hjertesvikt, er de som mosjonerer mest. Men selv ved mindre mengder mosjon er det en betydelig sunnhetsgevinst, sier Andersen.

Styrket versus utholdenhet

Studiens deltakere svarte på spørsmål om livsstil, fysisk aktivitet, røyking og legemiddelbruk. Diagnoser, sykehusinnleggelse og dødsfall ble verifisert gjennom deltagernes sykehusjournaler.

Deltakerne rapporterte selv hvor mye de mosjonerte på fritiden, og aktivitet ble delt inn i tre kategorier: lett (vandring), moderat (som jogging eller svømming) eller hard (som i konkurranseidretter).

Resultatene fra den svenske studien viser at mye fysisk aktivitet utført på fritiden ga større effekt en høy "total mengde fysisk aktivitet" - som også innebar aktivitet under arbeid.

- Dette er interessant, med mange mulige forklaringer. Det er ikke slik at vi tror at et postbud som går ti kilometer under en arbeidsdag, får mindre effekt av dette, enn hvis han går ti kilometer etter arbeid. Årsaken kan finnes i måten studiet er designet på. Vi tror at den fysiske aktiviteten man utøver under arbeid, har mer styrketreningskarakter enn mosjoneringen på fritiden - som ofte er utholdenhetstrening, forteller Anderesen.

- Tidligere forskning indikerer nettopp at utholdenhetstrening senker risikoen for hjerte- og karsykdommer mer enn styrketrening, sier han.

Les også: Styrketrening anbefales for bedre hjertehelse

Andersen sier at den vestlige verden fremmer en stillesittende livsstil. Det er ofte ingen gode alternative former for transport, i mange bygninger er det vanskelig å finne trappa og fjernsyn og datamaskiner hjemme oppmuntrer til stillesittende adferd.

- Å gjøre det enklere og tryggere å gå, sykle eller ta trappa, kan gjøre en stor forskjell. Vår forskning tyder på at alle har nytte av å bevege seg hver dag, sier han.

Les også: Slik trener hjertepasienter