Idrettsskader - Langrenn

Sammenlignet med andre idretter er langrenn en skånsom sport. Risikoen for skader ved langrenn er langt lavere enn for eksempel alpin skiidrett, anslagsvis bare en tiendedel. Av de ulike skadetypene utgjør belastningsskader 75 prosent blant idrettsutøverne, mens skader utgjør 25 prosent.

Hvem er mest utsatt?

Like mange menn som kvinner blir skadet. Det er flest skader hos yngre opp til 30 år, men et betydelig skadeantall ses også i eldre aldersgrupper. Det store flertallet av de som skader seg, er turløpere og mosjonister. Den organiserte idretten står for bare 4 prosent av skadene.

Belastningsskader blant langrennsløpere

Belastningslidelser oppstår som regel på grunn av langvarig overbelastning. De kommer ofte utenfor konkurranseperioden, gjerne i forbindelse med løping, men er heller ikke uvanlig ved deltakelse i langløp. Følgende belastningsskader dominerer:

Tricepssmerter: Er mest fremtredende innenfor klassisk langrenn med mye staking, særlig i overgangen mellom rulleski- og skisesongen. Staking belaster tricepsmusklene på baksiden av overarmen.

Korsryggsmerter: Også dette er i de fleste tilfeller en belastningslidelse. Risikoen øker med ensidig trening og konkurranseform.

Lårsmerter: Smerter i lårmuskulaturen som følge av overbelastning.

Hvilke akuttskader er vanligst?

Nesten 90 prosent av skadene er fallskader. Leddskader er dominerende, men det er også et stort antall bruddskader, hovedsakelig i armer og ben. Vanlig er det også med slag- og støtskader som har ført til blødning i muskulatur i og omkring ledd. Flesteparten av de tilskadekomne har lettere skader, men det er en andel moderate og meget alvorlige skader. De med meget alvorlige skader har større bruddskader i kombinasjon med skade på indre organer.

Tommelen er utsatt for skade på sideleddbåndet. En skade som oppstår når en faller, og der skistaven presser tommelen sidelengs.

Forebyggende tiltak