NHI.no
Annonse
Informasjon

Idrettsskader - Orientering og terrengløp

Den vanligste måten å skade seg på i orientering og terrengløp, er at man snubler og faller.

Både orientering og terrengløp er lavrisikoidretter, og det gjenspeiles i antallet alvorlige skader, som er meget lavt.

Sist oppdatert:

2. juni 2020

Hvem er mest utsatt?

Det er forholdsvis få skader i orientering og terrengløp i Norge. Ikke overraskende er det unge mennesker som oftest blir skadet, noe som selvsagt henger sammen med at de er mest aktive. En tredjedel av de skadde er under 17 år. Det er få skadde over 30 år. Kjønnsfordelingen er nokså lik, men litt flere menn enn kvinner blir skadet.

Annonse

Hvilke skader er vanligst?

Fire av ti skader kommer etter fall. Det er heller ikke uvanlig at man faller utfor skrenter og lignende, først og fremst i orientering. Akutt overbelastning er også en vanlig skademekanisme, dvs overtråkk, strekkskader, vridninger osv.

Når det gjelder skadetype, er det leddskadene som dominerer; hele 40 prosent av skadene rammer ledd. Leddbåndene berger imidlertid i de fleste tilfellene. En av ti er sårskader, og disse kommer først og fremst i orientering ved at man risper seg opp på kvister og lignende. Det er ikke så vanlig med bruddskader i disse idrettene. Som man kan forvente når man løper på ujevnt og uoversiktlig underlag, er det i veldig mange tilfeller anklene og bena det går utover.

Både orientering og terrengløp er lavrisikoidretter, og det gjenspeiles i antallet alvorlige skader, som er meget lavt.

Ankel, leddbånd utsidenAnkel, leddbånd innsiden

Infeksjonsrisiko hos orienteringsløpere

Innen orienteringsidretten var det tidligere en opphopning av hepatitt B-virusinfeksjon. Denne opphørte etter at permanente regler om heldekkende klær ble innført. I 1980-årene var det økt forekomst av plutselig død hos unge svenske orienteringsløpere. Bartonellainfeksjon er siden foreslått som mulig utløsende årsak. Ingen slik opphopning er registrert etter at det i 1992 kom spesifikke råd vedrørende trening og konkurranse. Det er ikke dokumentert at borreliainfeksjon eller skogflåttencefalitt forekommer hyppigere hos orienteringsløpere enn hos andre.

Ut fra en generelt økende forekomst av både borreliainfeksjon og skogflåttencefalitt i Norge kan det ikke utelukkes at begge disse sykdommene i fremtiden vil bli en trussel. Helsepersonell bør fortløpende vurdere om orienteringsløpere og andre som ferdes i områder med stor utbredelse av infisert skogflått, bør vaksineres mot skogflåttencefalittvirus.

Forebyggende tiltak

Ulykkereduserende tiltak

  • Anlegge traséer i trygt område
  • Løpstraséer unna motorisert trafikk
  • Legg orienteringsposter i terreng som ikke byr på åpenbart farlige trasévalg
  • Velg terreng etter egen kvalifikasjon og kondisjon
  • Iverksett raskt søk om noen åpenbart har løpt seg bort i ekstreme værforhold. Ved fjellorientering er dette spesielt viktig pga faren for nedkjøling
  • Følg aksepterte temperaturgrenser både oppad og nedad ved arrangementer

Personskadereduserende tiltak

  • God oppvarming og uttøyning
  • Velg riktig skotøy
  • Sørg for god stabilitet og styrke i bena
  • Utvis forsiktighet i tett klynge av løpere
  • Kle deg slik at du unngår sårskader fra kvister, trær og andre skarpe gjenstander
  • Sørg for rask nok og adekvat utført førstehjelp
  • Sørg for god rehabilitering tilbake til restitusjon
Annonse
Annonse
Annonse